Statsoverhode og regjeringssjef: President Barack Obama
Utenriksminister: Hillary Clinton
Forrige nasjonale valg: 2. november 2010 (Representantenes hus, og ca. 1/3 av Senatet)
Neste nasjonale valg: Høsten 2012 (Presidentvalg, valg til Representantenes hus, og valg til ca 1/3 av Senatet)
Maktfordeling – ”checks and balances”
Maktfordelingsprinsippet står sterkt i USAs statsapparat. Det skilles mellom lovgivende myndighet (Kongressen), utøvende myndighet (Presidenten, administrasjonen i Det hvite hus og regjeringsapparatet) og dømmende myndighet (domstolene).
Utøvende og lovgivende myndigheter regnes som likestilte. USA praktiserer med andre ord ikke parlamentarisme, og Presidenten trenger ikke å ha et flertall bak seg i Kongressen. Kongressen kan derfor ikke avsette Presidenten, bortsett fra ved riksrett. Dette er en vesentlig forskjell fra Norge, der et flertall i Stortinget når som helst kan avsette statsminister og regjering etter mistillitsforslag.
Den amerikanske grunnloven fastslår rettighetene til hver enkelt innbygger og regulerer hvordan delstatene og det føderale myndighetsnivå virker sammen.
Lokaldemokratiet står sterkt og både delstater og lokale myndigheter har mye makt. Delstatene har egne grunnlover og noe ulike politiske systemer. Makt delegeres også fra delstatene til kommuner (”counties”) og byer, storbyer (”cities”) og landsbyer.
Utøvende makt. Presidenten leder regjeringen og det føderale byråkratiet (sammenliknbart med statsministerens rolle i Norge). Samtidig er presidenten USAs statsoverhode og militære øverstkommanderende (sammenliknbart med Kongens formelle roller i Norge). Presidenten velges for fire år av gangen i et eget presidentvalg. Valg av president er altså uavhengig av sammensetningen i nasjonalforsamlingen (Kongressen).
Lovgivende makt. Kongressen er USAs føderale lovgivende makt (som Stortinget i Norge). Kongressen har to kamre, Representantenes hus og Senatet. Medlemmer av Representantenes hus velges i enmannskretser for to år. Hvor mange plasser en delstat har i Representantenes hus varierer etter folketall. USA er delt inn i 435 tilnærmet like store valgkretser målt i folketall. Dette betyr i praksis at noen delstater har svært mange representanter, mens andre bare har en. Senatorer representerer hele delstater. Hver delstat har to senatorer som velges for seks år.
Delstatene har sine egne lovgivende institusjoner. Hvordan disse er organisert varierer fra delstat til delstat.
Dømmende makt. USAs høyeste rettsinstans er Høyesterett. Høyesterett endrer og presiserer gradvis betydningen av grunnlovens mer generelle fraser gjennom rettsavgjørelser i enkeltsaker. Slik tolkning av grunnloven gir Høyesterett betydelig makt. Høyesterettsdommere utpekes av presidenten og må godkjennes av Senatet. De sitter på livstid. Under høyesterett er regionale ankedomstoler og distriktsdomstolene som til sammen utgjør det føderale rettsapparatet.
Delstatene har i tillegg egne rettsystemer, rettstradisjoner og domstoler, inklusive egne høyesterettsdomstoler. De fleste delstater benytter tre nivåer av domstoler, som det føderale systemet. Delstater benytter ofte dommere som velges for avgrensede tidsperioder.
Politikk
Det demokratiske partiet og det republikanske partiet dominerer amerikansk politikk, spesielt på det føderale nivå. Det republikanske partiet er mer ”konservativt”, mens demokratene er ”venstresidens” parti. Hvert parti spenner vidt politisk, noe som blant annet henger sammen med betydelige lokale variasjoner i politisk klima. Valg fokuserer i stor grad på enkeltpersoner, ikke partier.
Det politiske klimaet i USA kjennetegnes av en betydelig motsetning og polarisering mellom republikanere og demokrater. Noen polariserende saker er abortspørsmålet, retten til å bære våpen, homofili, religiøse spørsmål, helsereform og budsjettspørsmål.
Interessegrupper
Utallige interessegrupper har betydelig innflytelse på amerikansk politikk. Noen er medlemsbasert, andre representerer industrigrupperinger eller utgjør til en viss grad partienes valgkampmaskineri. Disse organisasjonene mobiliserer velgere, finansierer kampanjer, promoterer utkast til lovgivning, og bidrar til å finansiere valgkamp for enkeltkandidater.
Valg
Presidentvalg avholdes hvert fjerde år. De to store partiene nominerer hver sin kandidat til presidentvalget, noe som skjer gjennom et system av primærvalg og folkemøter. Primærvalgsprosessen varierer fra delstat til delstat. I primærvalg velges delegater som lover støtte til ulike kandidater på landsmøtet.
Delegatene samles til landsmøtet tidlig på høsten for formelt å velge partiets presidentkandidat. Landsmøtene er blitt velregisserte TV-overførte valgkamparrangementer. Partiene ønsker å fremstå samlet og entusiastisk bak sin kandidat og gjør sitt ytterste for å bestemme sin kandidat i god tid før landsmøtet.
Kongressvalg avholdes hvert andre år. Hele Representantenes hus og ca. en tredjedel av senatet er til valg hver gang. Kongressvalg er viktige da de bestemmer hvilket parti som dominerer Kongressen.
Andre valg valg avholdes med USAs desentraliserte system hvert år i ulike deler av landet. Listen over valg er lang og inkluderer kombinasjoner av skolestyre, dommere, bystyre, ordfører, delstatsprimærvalg, delstatsvalg (guvernør, delstatskongressvalg), delstatsfolkeavstemninger, lokale folkeavstemninger.