USA er en konstitusjonell føderal republikk som består av 50 delstater, hovedstaden og territorier. Hovedstad er Washington, DC.
Statsoverhode og regjeringssjef: President George W. Bush
Utenriksminister: Condoleezza Rice
Forrige nasjonale valg: 7. november 2006 (Representantenes Hus, ca 1/3 av Senatet)
Neste nasjonale valg: Høst 2008 (President, Representantenes Hus, ca 1/3 av Senatet
Maktfordeling – ”checks and balances”
Maktfordelingsprinsippet står sterkt i USAs statsapparat. Det skilles mellom lovgivende makt, utøvende myndighet og dømmende myndighet.
Utøvende makt og lovgivende makt regnes som likestilte. Kongressen kan derfor ikke avsette presidenten, bortsett fra ved riksrett. Dette er en vesentlig forskjell fra Norge, der et flertall i Stortinget når som helst kan avsette statsminister og regjering.
Den amerikanske grunnloven gir individuelle rettigheter og regulerer hvordan delstatene og det føderale myndighetsnivå virker sammen.
Lokaldemokratiet står sterkt og både delstater og lokale myndigheter har mye makt. Delstatene har egne grunnlover og noe ulike politiske systemer. Makt delegeres også fra delstatene til kommuner (”counties”) og byer, storbyer (”cities”) og landsbyer.
Utøvende makt. Presidenten leder regjeringen og det føderale byråkratiet (statsministerens rolle i Norge). Samtidig er presidenten USAs statsoverhode og militære øverstkommanderende (Kongens roller i Norge). Presidenten velges direkte av folket for fire år av gangen, formelt via delegater fra hver delstat. Presidenten utgår altså ikke fra Kongressen slik statsministeren gjør i et parlamentarisk system som det norske.
Lovgivende makt. Kongressen er USAs føderale lovgivende makt (som Stortinget i Norge). Kongressen har to kamre, Representantenes hus og Senatet. Medlemmer av representantenes hus velges i enmannskretser for to år. Senatorer representerer hele stater, hver stat har to senatorer som velges for seks år. Delstatene har sine egne lovgivende institusjoner. Hvordan disse er organisert varierer fra delstat til delstat.
Dømmende makt. USAs høyeste rettsinstans er Høyesterett. Høyesterett endrer og presiserer gradvis betydningen av grunnlovens mer generelle fraser gjennom rettsavgjørelser i enkeltsaker. Slik tolkning av grunnloven gir Høyesterett betydelig makt. Høyesterettsdommere utpekes av presidenten og sitter på livstid. Under høyesterett er regionale ankedomstoler og distriktsdomstolene som til sammen utgjør det føderale rettsapparatet.
Delstatene har i tillegg egne rettsystemer, rettstradisjoner og domsstoler, inklusive egne delstats-høyesterettsdomstoler. De fleste delstater benytter tre nivåer av domstoler, som det føderale systemet. Delstater benytter ofte dommere som velges for avgrensede tidsperioder.
Politikk
Det Demokratiske parti og det Republikanske parti dominerer amerikansk politikk, spesielt på det føderale nivå. Det Republikanske parti er mer ”konservativt”, mens demokratene er ”venstresidens” parti. Hvert parti spenner vidt politisk, noe som blant annet henger sammen med betydelige lokale variasjoner i politisk klima. Velgere ser nok i stor grad enkeltpersoner, ikke partier.
Det politiske klima i USA kjennetegnes av en betydelig motsetning og polarisering mellom republikanere og demokrater. Noen polariserende saker er abortspørsmålet, retten til å bære våpen, homofili og religiøse spørsmål.
Interessegrupper
Utallige interessegrupper har betydelig innflytelse på amerikansk politikk. Noen er medlemsbasert, andre representerer industrigrupperinger eller utgjør til en viss grad partienes valgkampmaskineri. Disse organisasjonene mobiliserer velgere, finansierer kampanjer, promoterer utkast til lovgivning, og bidrar til å finansiere valgkamp for enkeltkandidater.
Valg høst 2008
4. november går amerikanerne til valg. De to store partiene nominerer hver sin kandidat til presidentvalget, noe som skjer gjennom et system av primærvalg og folkemøter. Primærvalgsprosessen varierer fra delstat til delstat. I primærvalg velges delegater som lover støtte til ulike kandidater på landsmøtet.
Delegatene samles til landsmøtet tidlig på høsten for å velge partiets kandidat. Landsmøtene er blitt velregisserte TV-overførte valgkamparrangementer. Partiene ønsker å fremstå samlet og jublende bak sin kandidat og gjør sitt ytterste for å bestemme sin kandidat i god tid før landsmøtet.
2008 er også valgår for Kongressen. Kongressvalg avholdes hvert andre år, med en del av representantene og senatorene på valg hver gang. Kongressvalg er viktige da de bestemmer hvilket parti som dominerer Kongressen.
I USAs desentraliserte system avholdes for øvrig valg hvert år i ulike deler av landet. Listen over valg er lang og inkluderer kombinasjoner av skolestyre, dommere, bystyre, ordfører, delstatsprimærvalg, delstatsvalg (guvernør, delstatskongressvalg), delstatsfolkeavstemninger, lokale folkeavstemninger.
Politiske hovedsaker
Krigen i Irak har vært en av hovedsakene i amerikansk politikk i flere år, og dette er fortsatt tilfellet når vi nærmer oss valget høsten 2008. Tradisjonelt har amerikansk økonomi og sysselsetting vært et viktig valgkamptema, og i den senere tid har vi sett dette temaet seile opp som kanskje det temaet velgerne er mest opptatt av. Helseforsikring er et annet viktig tema som også ventes å sette sitt preg på valgkampen. Spørsmålet stilles hvordan man best sikrer flest mulig amerikanere helseforsikring, men også hvordan man kan holde det stigende kostnadsnivået nede for dem som har helseforsikring.
Oppdatert 16. juli 2008